Bhutan er et lite kongedømme i Øst-Himalaya, mellom Kina (Tibet) i nord og vest og India i sør og øst.

Landet er svært fjellrikt og ulendt. Bhutan er et av verdens minst utviklede land, og er politisk avhengig av støtte fra India.

Landet har i århundrer vært svært isolert fra omverdenen, men har de siste årene åpnet noe opp. Økende turisme og innflytelse fra andre land har resultert i en rekke tiltak for å bevare bhutansk kultur og identitet.

Navnet kommer av gammel indisk Bhot ant, som betyr ‘Det sted hvor Tibet ender.’ Bhutan kaller seg selv for Druk Yul, ‘Tordendragens land.’ Bhutans nasjonalsang er Druk tsendhen koipi gyelkhap na (‘I Tordendragens rike’)

Geografi og miljø

Landet er plassert i sørskråningen av Øst-Himalaya. Det er 300 km i luftstrekning øst–vest og 170 km nord–sør.

Den nordlige delen er et høyt alpeland som går fra ca. 4000 moh. og opp til Himalayas topper ved kanten av det tibetanske platå. De høyeste fjellene er Kula Kangri (7554 moh.) og Gangker Punsum (7550 moh.).

Den sørlige delen har tropisk klima, mens sentrale områder har temperert klima med monsunregn. Ved grensefjellene i Store Himalaya er klimaet nærmest arktisk.

Folk og samfunn

Anslagene over befolkningen er usikre, men den var 634.982 i 2015 og er beregnet til 782 318 (2030). Bhutan har flere forskjellige befolkningsgrupper som taler hvert sitt språk. Den største er Sharchopfolket som bor i den østlige delen av landet. I vest bor Ngalopfolket som stammer fra Tibet. Deres språk, dzongkha, er landets offisielle språk. I sør lever nepalere, ofte referert til som sør-bhutanere (Lhotshampafolket).

En etnisk konflikt har siden slutten av 1980-årene skapt uro i Bhutan. Etniske nepalere fra India og Nepal har gjennom flere tiår innvandret til Bhutans fruktbare lavland i sør, og det har vært sterke spenninger mellom den nepalske og den bhutanske folkegruppen

Bhutanerne følger den tibetanske formen for buddhisme. Bhutan er i dag det eneste land i Asia der mahayana-buddhismen er statsreligion.
 

Stat og politikk

Bhutan fikk sin første skrevne forfatning i 2008, etter at landet i en overgangsperiode fra 1999 hadde beveget seg fra å være et absolutt monarki i retning av et politisk system med mer folkelig deltakelse.

Ifølge den nye grunnloven er Bhutan nå et demokratisk konstitusjonelt monarki med et grunnlovsfestet topartisystem. Kongen har likevel mye makt og begge de politiske partiene er monarkilojale.

Bhutan er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Historie

Landet ble samlet til ett rike på 1600-tallet og deretter regjert av en verdslig og en geistlig fyrste. De lokale guvernørene hadde stor makt. Konflikter mellom dem førte til en rekke feider på 1800-tallet og frem til 1907, da det nåværende dynasti, Wangchuk, kom på tronen.

Fra 1770 av var Bhutan ofte i konflikt med de britiske myndigheter i India. I 1910 fikk britene kontroll over Bhutans utenrikspolitikk, en kontroll India overtok i 1949. India forpliktet seg samtidig til ikke å blande seg inn i Bhutans indre anliggender. Inderne har påtatt seg ansvaret for landets sikkerhet og gitt betydelig økonomisk bistand.

Bhutan opprettholdt i mange hundre år en streng isolasjon, men omkring 1960 innledet kong Jigme Dorji Wangchuk en reformpolitikk med forsiktig åpning utad.

I 1998 startet en demokratiseringsprosess. Kongen ga da opp sin nærmest absolutte makt og trådte tilbake fra posten som regjeringssjef.

I 2005 kunngjorde Kongen et utkast til ny grunnlov som innebar grunnleggende demokratiske reformer. I 2008 holdt Bhutan holdt sitt første demokratiske flerpartivalg.

Økonomi og næringsliv

Bhutans tradisjonelle økonomiske basis er jordbruk og fedrift for selvhushold. Skogbruket er også viktig. Landet har store naturressurser i form av vannkraft, skog og mineraler.

Landbruket sysselsetter omkring 60 prosent av innbyggerne. Flertallet av disse bøndene er selvforsynte.

Bhutans utenriksøkonomi er i stor grad knyttet til eksport av vannkraft til India. Denne eksporten fortsetter å øke i takt med utbyggingen av vannkraftsektoren i Bhutan. De siste årene har Bhutan hatt en jevn økonomisk vekst på omlag 5 prosent årlig.

Turisme er en mulig vekstnæring for landet, men myndighetene har begrenset turismen for å verne om den lokale kulturen.

En stor del av statsbudsjettet finansieres via bistand, i første rekke fra India, men også fra FN og internasjonale organisasjoner.

Kunnskap og kultur

Bhutan ønsker å verne om sin kultur, og landet var i mange århundrer nesten uten innflytelse fra omverdenen. Landets kultur er sterkt knyttet til buddhismen.

Nasjonalsporten er bueskyting. Konkurransene er ofte store begivenheter med servering og oppvisninger i sang og dans.

Bhutan og Norge

Norge har hatt gode bilaterale forbindelser med Bhutan de siste 20 årene. Norge er representert i Bhutan ved sin ambassade i New Delhi (India) og (fra 2021) Dago Beda, Honorary Consul.

Norway appoints Honorary Consul in Bhutan

Norway’s first Honorary Consul to Bhutan, Mrs. Dago Beda has been appointed with effect from 1 April 2021.

Congratulating Mrs Beda on her appointment, the Norwegian Ambassador to Bhutan, HE Hans Jacob Frydenlund said, “the bilateral cooperation with Bhutan for the last several decades has been strong and comprehensive, especially in the field of energy resources. With the appointment of an Honorary Consul, we hope to make the relationship even deeper and stronger. I am certain this appointment will bring our countries closer”.

Bhutanske myndigheter har lenge uttrykt ønske om norske investeringer i vannkraft. Det er imidlertid utfordringer her siden en vesentlig del av investeringer innen vannkraft er forbeholdt India.  Bidrag fra Norge har derfor begrenset seg til rådgiving og stipend til utdanning ved NTNU.

Bhutanske myndigheter har siden 1967 hatt og ønsker fortsatt samarbeid med norske fagmiljøer; spesielt innenfor helse, skogsdrift, vannkraft, flomforebygging og kompetanse på tunnelbygging.